Lina var nettopp ferdig med bachelorgraden . Hun hadde søkt på del jobber, og nå var hun innkalt til sitt første . Lina gruet litt og var redd at hun skulle bli usikker, sjenert og si dumt. Dagen før intervjuet sov hun , spiste ikke noe og hadde en stor klump magen. Det hjalp med en lang tur i parken, og hun prøvde å positivt. Hun brukte også et par på å lese om bedriften og stillingen hun søkt på. Det var en fordel å være så forberedt som mulig.
Lina gjennomførte intervjuet, og gikk bra. Hun var stresset, klarte å kontrollere tankene, og hun svarte på de spørsmålene hun fikk. Selvfølgelig var det ikke hun visste svaret , men da var Lina ærlig og sa at hadde hun ikke tenkt . Det virket som om intervjuerne det. De la sikkert til at hun var nervøs, for den ene sa at det var normalt å være urolig på et jobbintervju. Det var å høre. De pratet litt om Linas sterke og svake og hvorfor hun hadde lyst å jobbe i bedriften. Heldigvis husket hun det av hva hadde lest kvelden før. De som intervjuet henne fortalte at det flere søkere til stillingen og at de aktuelle kandidatene ville tilbud om en samtale .
To uker fikk Lina en telefon fra bedriften. De gjerne ha en samtale med henne. var en god nyhet. Hun satte ned og oppsummerte det intervjuet og bestemte seg for hun ville gjøre annerledes gang. Nå måtte hun gjøre et enda inntrykk.